Fanatiske voldsmenn går fri
Palestinere trakasseres daglig av israelske settlere og deres væpnede fløy, også kjent som det israelske militæret. Dette er så dagligdags at det sjelden eller aldri når vestlige medier. Men når det også rammer vestlige mennesker, så kan vi i hvert fall få et innsyn.
For det var dette som skjedde med svenske Tove Johansson 18. november. Hebron er en by med 120.000 palestinere og 600 jødiske nybyggere. I 1994 drepte den jødiske terroristen Baruch Goldstein 29 palestinere, og skadet 150. For å forhindre at dette skulle skje igjen valgte okkupasjonsmyndigheten å gi jødene kontroll over 20% av byen. Derfor er palestinske skolebarn tvunget til daglig å gå gjennom checkpoints for å komme seg til skolen. Trakassering av disse er dagligdags.
Internasjonale solidaritetsarbeidere har derfor, blant mange oppgaver, også tatt på seg å følge palestinske barn, siden okkupasjonsmaktens væpnede fløy har en litt lenger lunte overfor vestlige statsborgere. Men den lunta er tydeligvis ikke veldig lang. Som vanlig stilte settlere, Baruch Goldsteins gamle venner og alierte, seg ved checkpointen for å bidra til trakkaseringen. 18. november møtte rundt 100 settlere opp og ropte slagord som "Vi drepte Jesus. Vi kan drepe dere også." En gruppe av disse gikk nærmre og begynte å spytte og oppføre seg truende uten at okkupatens væpnede fløy, det israelske såkalte "forsvaret", brydde seg. En settler slo så til Tove Johansson med en flaske, med det resultatet at hun brakk kjevebeinet og gikk i bakken. Først da sa soldatene at "nå er det nok". Settlerne ble imidlertid ikke bedt om å gå. Tvert imot ble de der, jublet og tok bilder der de triumferte foran den svenske 19-åringen. Da politiet endelig kom brydde de seg ikke med å ta overfallsmennenes navn. Men de truet de andre menneskerettighetsaktivistene med å arrestere dem om de ikke fjernet seg.
En lege kom etter et kvarter. Men, i tråd med jødisk skrifttrohet, nektet han å hjelpe en ikke-jøde. I stedet begynte han å spørre de andre aktivistene om hva de gjorde der. Og da en militærlege fem minutter senere kom og la henne på en båre jublet fortsatt settlerne.
Dette er dagligdags for palestinerne, men vi hører ikke om det lenger. Det er også lite trolig at denne hendelsen vil få konsekvenser. Samtidig kan vi tenke oss hvilke ramaskrik det ville ført til om en svensk eller norsk tenåring hadde blitt behandlet slik av iranske voldsmenn mens representanter for det militære bare hadde stått og sett på. Ved sist presidentvalg slo både Bush og Kerry fast at "Israels sak er USAs sak". Som vi har sett en rekke ganger tidligere er ikke dette bare i USA. Israel er en rasistisk settlerstat som nekter en gang å erkjenne at den er det, og med denne har Norge helt normale forbindelser med. Den okkuperte, derimot, boikottes fordi den demokratisk valgte regjeringen ikke vil anerkjenne Israel. Derfor er det så viktig med menneskerettighetsaktivister som påtar seg oppgaver. De er selvsagt alt for få til å kunne gjøre noe med det store bildet, men de kan bidra til å avsløre Israels virkelige karakter. Derfor er det viktig at slikt som dette ikke forties.
posted by MB @ 23:12
1 comments
